Si meg, hva betyr adieu?

Det blir spennende å se hvor lenge Murdoch klarer å leve uten Google.

Murdoch gir seg ikke. Kampen hans mot gratis innhold på internett fremstår mer og mer som kjempen fra eventyrene som bruker sine siste krefter til å sparke fra seg, før landsbyboerne legger han død.

Det begynte med løfter om å ta betaling for nettinnholdet i løpet av ett år. Det var i vår. Så utsatte en av verdens mektigste mennesker det med noen år. Og så dro han hjem, til Australia. Som TechCrunch påpeker, løsner Rupert Murdoch på slipset når han er i sitt opprinnelige hjemland. Og ofte kommer han med utspill til The Australian, og noen ganger The Daily Telegraph (begge er hans aviser). Han har funnet en annen inngang til betalt innhold. Murdoch skal kutte alle bånd til Google, og stenge søkemotoren ute fra sine utallige nettsteder.

For en som har bygd seg opp fra en liten avis, til å bli en av verdens største avisutgivere må internett fremstå som skremmende. Først og fremst fordi Murdoch ikke klarer å se en skikkelig kontantstrøm fra nettet som kan ta over for papiravisene den dagen de dør. For patriarken Murdoch er det viktig at barna hans har en trygg fremtid gjennom eierposten i News Corporation. For forretningsmannen betyr det et mareritt, for han opplever samtidig at både avis- og tv-divisjonene mister annonseinntekter.

Aller vanskeligst for Murdoch er at det er vanskelig å presse politikerne til en løsning. Dette er et spill han kan. Noe han har gjort med stor suksess tidligere, og gjerne gjør igjen. Men med en så globalt orientert plattform blir dette vanskelig.

Årsaken til at Google er Murdochs skyteskive kan oppsummeres med at de er «»erkerivalene», vellykket og som Murdoch kaller alle som drar nytte av innhold fra hans selskap; «parasitter». Det kan også hende at noe har fortalt ham at majoriteten av besøkende til The Wall Street Journals nettsted gjennom Google slipper forbi betalingssperren.

TechChrunch spør seg om nettopp dette nettstedet har råd til å tape 25 prosent av trafikken sin. For det er fra Google hver fjerde besøkende kommer fra nettopp Google. Hmm, det virker ikke som om den godeste Rupert er helt klar i toppen. Eller er det nettopp det han er? Da han for snart 30 år siden etablerte seg i det europeiske TV-markedet med Sky Channel, mente de fleste det samme om ham da. I dag er det ingen som kritiserer ham for å ha investert i en kanal som har endt opp som giganten BSkyB.

News Corporation er kanskje verdens mest mangfoldige medieselskap sett i forhold til inntektsstrømmer. De eier aviser, nettselskap, filmstudioer, spillselskap, satellitt-TV og så videre. Det betyr at selskapet kan holde det gående en stund, selv om papiravisene på sikt ikke vil kunne subsidiere eventuelle tap på nettet, eller for den saks skyld i andre kanaler. Dermed er det betryggende at kjempen sparker i retning av mulige inntektsdrivere som Google. Spesielt for aksjonærene. Kanskje er det på tide å varsle avgang som News-sjef etter åttiårsdagen i mars neste år?

For å si det med Jahn Teigens ord:

Si meg, hva betyr Adieu?
Er det bare trist, noe som sårer deg?
Tro meg, vi skal ta Adieu.
Ikke sånn som sist, da jeg gikk fra deg.
Jeg vil alltid huske deg, som en venn.
Om vi aldri mer ses igjen!

P.S. Det var sikkert ikke artig for Murdoch at Forbes Magazine slo fast at Google-gutta nå er mektigere enn han. Da hjelper det lite at Hillary Clinton, eller paven, kommer lenger ned på lista.

Når Anti-Christ rir inn i byen

Rupert Murdoch, her med i The Simspons vil ha betaling for innholdet bedriftene hans produserer for nett.

Rupert Murdoch, her med i The Simspons vil ha betaling for innholdet bedriftene hans produserer for nett.

Rupert Murdoch har bidratt til mer enn en medierevolusjon tidligere, makter han å gjøre det igjen?

Først var han oppkomlingen som slo kjempene i hjemlandet, Australia. Så gikk han mot det etablerte England. Gjennom avisene først og så i strupen på selveste BBC. Knapt en konsesjonsperiode senere slapp han Fox løs i USA. Innimellom alt dette gjorde Murdoch det aviseierne drømte om, men ingen turde, han tok et oppgjør med typografer og grafikere som ble blodig i dobbelt forstand.

I kjølvannet av australskfødte Rupert Murdoch har medieindustrien opplevd dramatiske endringer, kanskje er det derfor han i sin tid ikke turde å være første engelske aviseier som la om en broadsheet til tabloidformatet. Men alt dette er historie. I ettertid har han blant annet sikret seg the Wall Street Journal, lansert noen nye tv-kanaler. Og så har han gått i krigen.

Nettbrukeren er det mannen denne gangen fokuserer inn skytset mot. Hans News Corporation har gått sammen med flere andre kjemper innen amerikansk medieindustri for å danne et konsortium som sammen skal kreve betaling for nettinnholdet sitt. Sammen er vi sterke, liksom. Det interessante er å følge debatten som har pågått rundt betaling på nett på begge sider av Atlanterhavet, og Ekvator for den saks skyld.

David Montgomery er blant dem som har avvist Murdochs ambisjoner om å ta mikrobetaling for sine nettsider. Det er klart at han er en naturlig kilde å snakke med om verdier man kan ta betalt for på nett, med de mange store nettstedene i Mecom, sammenlignet med News Corporations.

monty-pk-0607-c

Montgomery er ikke den eneste som har fnyst, humret og himlet med øynene når Murdochs ambisjoner kastes ut over ølet etter arbeidsdagens slutt på en fredag. Konsensus over den skummende drikken er at Murdoch aldri i verden får dette til, og at han er en dinosaur som har forvillet seg inn i en tidsepoke han ikke kjenner til. Det er ikke så sikkert at det siste er feil. Murdoch har selv sagt at han ikke skjønte hvorfor han skulle kjøpe MySpace, for ham var det angivelig lettere å forholde seg til Dow Jones-kjøpet, forteller hans biografi Michael Wolff.

Grunnen til at dette konsertiumet ikke virkelig har fått farten på seg, bortsett fra oppslag i media, er mangelen på et skikkelig betalingssystem. Det vil trolig Google stå for, med mindre antichrist Murdoch mener Google er en større antichrist og lanserer ett eget. Igjen, han har gjort dette før. Eventuelt kjøpt opp djevelbarnet.

Det som trolig får panikken til å spise på nervene deres er at Murdoch blir besatt dersom han har funnet hesten det er verdt å satse på. Her er en rekke prosjekter som da han startet dem eller kjøpte dem opp, ble ansett for å ikke fungere, og at han ville gå konkurs: The Sun, BSkyB, Wapping, Fox og StarTV. I tillegg har han vært villig til å holde på tapsprosjektene The Australian og The New York Post. Begge for å ha en politisk støtte, og første er hans fars drømmeprosjekt – en riksdekkende avis i Australia.

Ingen av dem har slått beina under ham, snarer tvert imot.

The Times ble solgt til underpris i kampen mot The Daily Telegraph i London, og vant opplag på det med enorme merkostnader. The New York Post gjorde det samme mot The Daily News. Lommeboken til Rupert ser ut til å være utømmelig dersom han har bestemt seg.

Dette er en mann som er villig til å ta noen skritt flere enn de fleste av oss for å få viljen sin. News Corporation, hvor Rupert Murdoch er eneveldig, er et ekstremt mangfoldig medieselskap som har inntektsstrømmer fra alle medieplattformer over hele verden. Svikter reklamefinansiert TV, har de premium pay og distribusjon. I England er nettet større enn noen andre medieplattformer målt i annonseomsetning. Sun, Times og Sky er alle redaksjonelle plattformer i hans lomme.

Det er en galskap i måten Rupert Murdoch driver butikken sin på, og han har vært på kanten av stupet tidligere. Spørsmålet er om neste generasjon griper inn og gir han råd som gjør at stridshesten ikke føles for bratt å bestige.

Denne lenken er til en artikkel i Murdochs The Wall Street Journal (som eieren sa han skulle åpne for gratis bruk da han kjøpte det), krever betaling dersom du ønsker å lese hele. Skal du printe ut denne artikkelen i The Independent, får du tilbud om å kjøpe utskrifter – og du får heller ikke lov til å skrive ut mer enn fem eksemplarer gratis.

Å få til betaling for innhold, også redaksjonelt, kan være mulig … bare ikke slik innholdet for de fleste nettaviser er per i dag. Til det er det for mange som klipper hverandre og later som om det er egne nyheter. Fokuset i norsk nettverden synes å være utvikling av ekstratjenester det er mulig å tjene penger på. Noen en hvilken som helst næring bør gjøre, dersom den ønsker å presentere sunn økonomi.

Det kan tenkes News Corp taper stort på sjefens ambisjoner.

Det kan tenkes News Corp taper stort på sjefens ambisjoner.

Nettopp dette kommer til å være Murdochs store fane, dersom han får troppene med seg. Generalen fra Australia vil hevde at all stønad til TV og papiraviser ødelegger markedet for nett, og at dette er eneste muligheten for nettavisene hans, og kollegenes (i mindre grad), vil overleve. Derfor må dette grepet til.

Ja, Murdochs nettsider vil miste brukere, men avhengig av betalingsformen og hvor høye summer han legger opp til. Kanskje blir det som et rentehopp eller to, vi stopper opp investeringene for en periode, men følger etter en stund etter markedet. Er han riktig heldig, så går noen konkurrenter over ende, dermed har Rupert Murdoch opptil flere grunner for å lansere nettbetaling.

Derfor; bli ikke overrasket om Rupert Murdoch igjen betegnes som antichrist på både kommentar- og artikkelplass i mediene det neste året. For ham er det trolig bare noen som klapper ham på skulderen.

Hit, men ikke lenger

… jeg er da for pokker ikke en terrorist. Paranoide nyhetsorganisasjoner er morsomme.

News Corps hovedkvarter på Manhatten.

News Corps hovedkvarter på Manhattan.

Det er over 30 grader i metropolen og den lysluggede, noe naive, mediejournalisten raver rundt blant skyskrapere og gjemmer seg fra solen. Luften er varm nok der den ikke finner fram. Med et bredt smil rusler jeg forbi Times Square i retningen av Rockefeller Plaza. Føttene løfter kroppen hurtig over gatene for å klatre oppover avenyen. Og der, plutselig ble undertegnede mo i knærne.

Selvfølgelig var det ikke fysisk. Det var synet av hovedkvarteret til verdens sterkeste mann blikket som kommanderte knærne til å oppføre seg som om de var om bord på en skute midt i den perfekte storm. Ikke fordi at bygget er så spesielt flott, men jeg kunne selvsagt ikke la være å fotografere det. Spesielt fordi slike bilder er greie å ha til å illustrere et blogginnlegg. For jeg har ikke penger til å betale Scanpix hver gang jeg skal skrive om Murdoch.

Så jeg henter fotoapparatet opp fra bagen min, går inn på plazaen foran bygget for å ta froskeperspektiv av bygget. Men det skulle vise seg å være umulig.

Unnskyld, men det er ikke tillatt å ta bilder her, en høflig mann ser på undertegnede og lurer sikkert på hvorfor jeg svetter så ille mye.

– Hva? Hvorfor ikke?

Mannen bare trekker på skuldrene og mumler noe om privat eiendom.

– Men du kan stå på fortauet å ta bilder, det er greit, fortsetter han i en tone som kan minne om en stor unnskyldning.

I det aktuelle bygget sitter New York Post, Fox News, Fox Business Channel og et par andre mer eller mindre kjente merkevarer som MySpace (tror noen har hørt om dette nettstedet). Spesielt

Dermed ble bildene som det over. Skyskraper eller ei, det endte med et skilt. Og selvfølgelig lot Rupert være å vise seg. Pokker.

Så, hva skjer egentlig i Mecom?

wmec3

Hvor lenge er egentlig bankene villige til å vente på at Montgomery et. al. skal få ryddet opp i den skakkjørte økonomien?

Det begynte i desember i fjor og ble gjentatt sist i mars: Mecom fikk nok en utsettelse fra sine långivere til å få orden på økonomien før gjeldsgraden skal måles opp mot inntektsstrømmen. Det gjeldstyngede medieselskapet solgte seg ut av sin tyske virksomhet og deler av Edda Media for å få kapital til å redusere gjelda. Dette synes ikke å ha løst problemene tilstrekkelig. Det kan fortsatt være slik at Mecom må selge unna enda mer av virksomheten sin, men det blir neppe i Norge.

Edda Media tjener bra med penger, finanskrise til tross. Sammen med den nederlandske virksomheten er det for en seddelpresse å regne, spesielt om man sammenligner med den danske virksomheten Berlingske Media.  Sistnevnte er det neppe særlig med penger å hente ut ved å selge nå da markedet er på bunnen, og siden det går bra i både Norge og i Nederland vil Mecom trolig fortsette å holde på disse operasjonene. Igjen står Polen. Her kan det komme til å skje noe, men igjen er det uvisst hva som skjer.

- Dette kommer til å gå bra, sa Monty den gang. Hva nå? Foto: Martin Huseby Jensen.

- Dette kommer til å gå bra, sa Monty den gang. Hva nå? Foto: Martin Huseby Jensen.

Situasjonen i selskapet har fått nære medarbeidere til å hoppe av skuta i protest mot grunnlegger og administrerende direktør David Montgomery. Børskursen har falt så langt ned på London-børsen at selskapet er en mygg sammenlignet med det Mecom var ved notering.

I løpet av de snart tre årene som er gått siden Mecom kjøpte Orkla Media har to av toppsjefene forlatt mediekonsernets norske arm. Mecom Europe som skulle sørge for at virksomheten som kom med transaksjonen skulle styres fra Norge er historie. 12 avistitler er solgt til konkurrenten Polaris Media, og i snart ett år har vi hørt prediker om at Edda Media blir solgt til A-pressen.

Giske og Monty møtes for første gang sensommeren 2006. Foto: Martin Huseby Jensen.

Giske og Monty møtes for første gang sensommeren 2006. Foto: Martin Huseby Jensen.

Dette er ikke akkurat momenter som skaper ro i rekkene. Snarere tvert imot. Mange av de ansatte som ble solgt til Polaris pustet lettet ut over å ha kommet seg bort fra Mecoms uuttømmelige pengesug. Det var vel kanskje ikke akkurat slik kulturminister Trond Giske håpet det skulle bli da han en sensommerdag møtte Montgomery på sitt kontor. Men det var kanskje nettopp dette han fryktet.

For å si det med en gang, jeg tviler på at Mecom blir delt opp og solgt i småbiter. Låntagerne, som er et syndikat på sju banker ledet av DnB Nor, vil neppe ta sjansen på å selge mediekonsernet på denne måten. Det kan tenkes at de vurderer situasjonen slik at det er best for verdiutviklingen at de forskjellige selskapene er samlet innunder Mecom. Omtrent slik bankene gjorde da Rupert Murdochs News Corporation var på konkursens rand på begynnelsen 1990-tallet.

Uansett er det på tide at Mecom finner løsningen, for tenk om Monty hadde lyktes med sine forsøk på å kjøpe både tyske og franske aviser for snart to år siden. Det ville trolig gått skikkelig på dunken, og det til tross for at medieselskapet har kvittet seg med store aksjeposter i Bergens Tidende og Adresseavisen.

Bra jobba, Stein Erik! Du har bidratt til en trygg fremtid i tidligere Orkla Media. Foto: Martin Huseby Jensen.

Bra jobba, Stein Erik! Du har bidratt til en trygg fremtid i tidligere Orkla Media. Foto: Martin Huseby Jensen.

Det er helt tydelig at Stein Erik Hagen lot hensynet til de ansatte i mediekonsernet gå foran det å få solgt en virksomhet han ikke er interessert i. Pengene kan neppe ha betydd særlig … Yeah, right.

Monty, vi venter.

Krise for Rupert?

Peter Chernin har fått nok av australske, nei … sorry, jeg mente jo å si amerikanske Rupert  Murdoch. Chernin var ifølge den austr… amerikanske mediemogulens siste biograf Michael Wolf en viktig brikke for å holde investorene i ro, og ikke minst skal han ha fått Murdoch selv til å roe ned kjøpslysten sin.

En stor eierpost i Metro er trolig til salgs og Murdoch mister nestkommanderende nesten samtidig. Foto: Metro International.

En stor eierpost i Metro er trolig til salgs og Murdoch mister nestkommanderende nesten samtidig. Foto: Metro International.

Kanskje litt konspiratorisk av meg, men likevel. Chernin er blåruss, han er ingen avismann som Murdoch – og  bare noen få dager før nyheten om Chernin bryter, så kommer en børsmelding fra gratisaviskonsernet Metro International. Grunnlegger og hovedeier Kinnevik (som også eier MTG(Viasat/P4) og Tele2) ønsker å selge seg ut av et av verdens største avisselskap.

Og de tre siste ordene utløser spekulasjonene mine. For Chernin forstod og forstår Murdochs behov for å kjøpe Dow Jones med The Wall Street Journal, det ga selskapet som også eier Fox News en mer respektabel fasade. Det som kan ha gnaget Chernin i bakhodet er det faktum at News Corp var verdens største avisutgiver (der er de tre ordene igjen).

News Corp kontroller to tredjedeler av det nasjonale avisopplaget i Australias og rundt en tredjedel i England. Og sannelig har selskapet tatt seg et lite jafs i USA, men det er ikke lenger selskapet som er størst i verden.

Jeg har forhørt meg blant kolleger som følger mediene tett og stilt spørsmålet om hvem som vil kjøpe Metro og det er ingen konsensus om hvem det kan være. Enkelte lurer på om det i det hele tatt kan være noen som ønsker å satse på papirmediet i disse dager med finanskrise. Børsmeldingen gjør det klart at det

Schibsted avviser ikke at selskapet kan være en aktuell kandidat for å kjøpe Metroposten til Kinnevik.

Schibsted avviser ikke at selskapet kan være en aktuell kandidat for å kjøpe Metroposten til Kinnevik.

er en interessent som helt sikkert har bedt om due dilligence, og har fått det.  Det førte til at den forespeilede emisjonen ble utsatt under onsdagens generalforsamling.

Schibsted er en mulig kandidat med tanke på sitt eget gratisavis-konsept 20 Minutter, og ikke minst konsernsjefens tro på gratis innhold. Det hjelper nok ikke for noen krigskasse til oppkjøp er det neppe i mediekonsernet akkurat nå og samtidig har Schibsted gått langt for å fremstå som uaktuell.

Og så er det jo Rupert Murdoch. Det kan være at det er jobber som passer Peter Chernins føtter godt der ute, og det kan være forståelig at han ønsker å bytte jobb. Han har en sjef som er detaljorientert, snart 80 år og familien hans er grunnleggere og største eier i selskapet. Sjefen din, Rupert Murdoch vil ikke utpeke noen etterfølger. Og han vil gjerne være «verdenshersker» gjennom mediene. Ett kort øyeblikk (News har eksistert i tett på 50 år) dekket satellittene hans nesten hele kloden med tv-signal. Da gjerne fra News’ egne produksjonsselskap som 20th Century FOX.

Det er neppe mye hjelp å finne i The Simpsons, akkurat som i episoden Murdoch selv stilte i. Foto: 20th Century Fox.

Det er neppe mye hjelp å finne i The Simpsons, akkurat som i episoden Murdoch selv stilte i. Foto: 20th Century Fox.

Det er tynn, jeg vet det, men det er jo det som er morsomt. Andre spekulerer i om Chernins avgang vil lede til at Murdoch kjøper New York Times, eller kanskje Los Angeles Times. Rarere ting har skjedd før.

Jeg er usikker på hvor mye det ville kostet å kjøpe opp eierskapet til Kinnevik i Metro. I tillegg spørs det om hele sfæren skal ut av gratisavisselskapet. For selskapet eier gjennom datterselskapet Investement AB Kinnevik 39.2 prosent av aksjene med stemmerett, i tillegg til 44 prosent av de finansielle aksjene. Som om ikke det var nok har både datterselskapet MTG og Jan H. Stenbecks etterlatte mindre poster i selskapet. Nå har riktignok gratisavisselskapet falt på børsen i det siste, men det vil uansett være snakk om betydelige løp.

Dette har ikke hindret Murdoch i å satse tidligere. Mediemogulen har flere ganger tidligere satset mediekonsernet han har bygget opp på dramatiske løft som har satt News Corp i betydelig gjeld.

Og selv om krigskassen på tampen av fjoråret var på over 33 milliarder kroner, er det neppe så mye å rutte med nå. Spesielt ikke etter det katastrofale 4. kvartalet i fjor da selskapet 6,4 milliarder dollar.

Kanskje henger varselet om mulig salg sammen med Chernins avgang … kanskje ikke. Det er svært få andre av mediegigantene som har råd til, og enda færre som kunne tenkt seg, å kjøpe Metro.

Hmmm.

Killing a good story

Journalistikklæreren min sa en gang: «Never check a good story, you might end up killing it». Vel, er det nettopp det man har gjort i The Sun når det kommer frem at 13 år gamle Alfie ikke er faren avisen trodde han var …

Ifølge VG Nett handler dette om honoraret The Sun har betalt til barnemoren. Vel, det er kanskje ikke så overrasket. Hva er det VG betaler?
Den engelske «rødtoppen» (jmfr. logo) falt for litt siden under 3 millioner i dagsopplag (over merkepunktet igjen nå). Dette er ikke gode nyheter for Rupert Murdoch som eier avisen. Hans News Corp. måtte presentere et utrolig dårlig fjerde kvartal hvor medieselskapet tapte omtrent 13 ganger børsverdien av hele Schibsted …

Om det er nettopp slike meldinger fra eierselskapet som gjør at avisen tar en påstand for god fisk og setter den på trykk, er uvisst. Men det hender det kan være verdt å sjekke sakene grundigere. Når det er sagt er det pengene avisen betaler for å få saken hvor de virkelige problemene oppstår.

Tipshonorar eller betalingsjournalistikk er noe som skjer i begrenset omfang i norske medier. Se og Hør har fått gjennomgå på dette punktet etter boken til Håvard Melnæs om det indre livet i bladet.

Kanskje, om det viser seg at denne saken er fake og Alfie faktisk ikke er barnefaren, så vil The Sun evaluere hvordan man skal trå videre i slike felt.

Nå viser det seg at PCC (den engelske versjonen av PFU) skal granske påstandene om Alfies foreldre fikk betalt for oppslaget i avisen.

Vi venter i spenning – kanskje kommer oppslaget om rosinen i pølsa … hm, nei, det var en norsk avis som snubla over den ja.

Rupert har gjort det igjen

Twentieth Century Fox

The Simpsons har gitt Rupert Murdochs Fox stor suksess. Så pass at han selv har vært med i en episode. Foto: Twentieth Century Fox

Det bare er noe med Rupert Murdoch. Jeg har den dypeste respekt for mannen og det han har klart å bygge opp gjennom 50 år. News Corp. er nå verdsatt til nesten 430 milliarder kroner, og nå kommer kuttene.

Men man skal ikke glemme at han er en mann somk liker makt. Mange har fått merke Murdochs kyniske ferd på veien mot toppen, men det er et innlegg for en senere anledning.

Murdoch eier merkevarer som Sky News, Fox News, New York Post, Times, Sun, Wall Street Journal, Australian … det er knapt oppvarmingen over en liste som kan gi skrivekrampe. Til sin australske konkurrent, kvalitetsavisa The Age, varsler mediemogulen at det kommer kutt i News Corp. Murdoch er smart nok til å si at han ikke vil si hvor store kutt som kommer fordi:

«Jeg vet hvor store kutt som kommer, men jeg ønsker ikke å lage overskrifter.» Spørsmålet er hvor han kommer med kutt. News Corp. var en gang verdens største avisutgiver. Så kom Metro. Trolig er det på papir krumsabelen hentes fram for å barbere bort «overflødige» utgiftsposter.

I fjor hadde selskapet mer enn 35 milliarder kroner i driftsinntekter. Nå frykter ledelsen et fall på 15 prosent i 2008. Aj, aj, bare 30+ milliarder igjen. Uff, altså, det må ha gjort vondt.

Martin Huseby Jensen

Konsernsjef Kjell Aamot varlser at ytterlige kutt trolig må til. Foto: Martin Huseby Jensen

Til sammenligning var Schibsted verdsatt til 5,6 milliarder kroner på børsen fredag, og har så langt funnet ut at selskapet skal kutte minst 500 millioner kroner på utgiftssiden. Selskapet hadde nesten 3,2 milliarder i driftsinntekter i tredje kvartal, litt opp fra i fjor.

Samtidig gjør konsernledelsen klar beskjed om at kuttene på 500 mill. ikke er nok og varsler klart at det kommer mer. Klart, er man aksjonær vil man tjene penger på investeringen. Og noen ganger må flokkens «trimmes».

Så om man skal gå ut fra verdsettinger og prosentviser kutt innebærer det at Rupert skal gjennomføre kutt i størrelsesorden 3,5 milliarder kroner. Det er omtrent det Monty ønsket for Edda Media i sommer…

Sweet, dette begynner å minne om å se hvor langt en tittel kan trekkes for å få spredt budskapet bredest mulig.

Som mediejournalist er jeg spent på hvor langt medieeierne har tenkt å dra kuttene. Som journalist er jeg spent på å se hva dette kommer til å gjøre med journalistikken. Som privatperson er jeg spent på hva dette kommer til å gjøre med arbeidsmarkedet.
Det er ikke direkte lykke for tiden.