Lokalpressens våte drøm

Da jeg så dette tok nerden over.

Dette må jo være Montys våte drøm; innbyggerne i Vestfold abonnerer på samtlige tre lokalavisene til Edda Media. Herlig. Selv kommer jeg fra Horten, og «vokste opp» i Gjengangeren i Horten. På dette tidspunktet (omtrent i juratiden) var Tønsbergs Blad interessant for hortensere i og med at avisen hadde et eget lokalkontor i byen. Det har de ikke hatt på noen år.

Men for en hortenser, uten bindinger til Sandefjord, er Sandefjords Blad omtrent like uinteressant å lese som en avis på et språk du ikke kan.

Derfor humret jeg litt da jeg så annonsen på Gjengangeren.no og så på tb.no. Dermed måtte jeg se om også Sandefjord hadde samme familien med deres avis. Hverken Varden eller Drammens Tidende (også Edda) har brukt disse «statistene» til å kose seg med sine aviser rundt frokostbordet. Takk og lov.

Ja da, dette er enormt nerdete av meg. Jeg ser den, men det er litt rart at et par skal holde aviser som på det meste har nesten fem mils avstand mellom utgiverstedene.

Når det er sagt, ville jeg tro at dette er David Montgomerys ønskedrøm – få tre for to, liksom.

Tillegg: Fra jeg var fjorten til 23 år gammel arbeidet jeg for Gjengangeren. Jeg var en svipptur innom Tønsbergs Blad gjennom praksis og sommervikariat, og har sittet som nyhetsleder i TVVestfold i to år (som på det tidspunktet var eid av Tønsbergs Blad). Jeg har også så vidt frilanset litt for Sandefjords Blad.

Reklamer

Når Anti-Christ rir inn i byen

Rupert Murdoch, her med i The Simspons vil ha betaling for innholdet bedriftene hans produserer for nett.

Rupert Murdoch, her med i The Simspons vil ha betaling for innholdet bedriftene hans produserer for nett.

Rupert Murdoch har bidratt til mer enn en medierevolusjon tidligere, makter han å gjøre det igjen?

Først var han oppkomlingen som slo kjempene i hjemlandet, Australia. Så gikk han mot det etablerte England. Gjennom avisene først og så i strupen på selveste BBC. Knapt en konsesjonsperiode senere slapp han Fox løs i USA. Innimellom alt dette gjorde Murdoch det aviseierne drømte om, men ingen turde, han tok et oppgjør med typografer og grafikere som ble blodig i dobbelt forstand.

I kjølvannet av australskfødte Rupert Murdoch har medieindustrien opplevd dramatiske endringer, kanskje er det derfor han i sin tid ikke turde å være første engelske aviseier som la om en broadsheet til tabloidformatet. Men alt dette er historie. I ettertid har han blant annet sikret seg the Wall Street Journal, lansert noen nye tv-kanaler. Og så har han gått i krigen.

Nettbrukeren er det mannen denne gangen fokuserer inn skytset mot. Hans News Corporation har gått sammen med flere andre kjemper innen amerikansk medieindustri for å danne et konsortium som sammen skal kreve betaling for nettinnholdet sitt. Sammen er vi sterke, liksom. Det interessante er å følge debatten som har pågått rundt betaling på nett på begge sider av Atlanterhavet, og Ekvator for den saks skyld.

David Montgomery er blant dem som har avvist Murdochs ambisjoner om å ta mikrobetaling for sine nettsider. Det er klart at han er en naturlig kilde å snakke med om verdier man kan ta betalt for på nett, med de mange store nettstedene i Mecom, sammenlignet med News Corporations.

monty-pk-0607-c

Montgomery er ikke den eneste som har fnyst, humret og himlet med øynene når Murdochs ambisjoner kastes ut over ølet etter arbeidsdagens slutt på en fredag. Konsensus over den skummende drikken er at Murdoch aldri i verden får dette til, og at han er en dinosaur som har forvillet seg inn i en tidsepoke han ikke kjenner til. Det er ikke så sikkert at det siste er feil. Murdoch har selv sagt at han ikke skjønte hvorfor han skulle kjøpe MySpace, for ham var det angivelig lettere å forholde seg til Dow Jones-kjøpet, forteller hans biografi Michael Wolff.

Grunnen til at dette konsertiumet ikke virkelig har fått farten på seg, bortsett fra oppslag i media, er mangelen på et skikkelig betalingssystem. Det vil trolig Google stå for, med mindre antichrist Murdoch mener Google er en større antichrist og lanserer ett eget. Igjen, han har gjort dette før. Eventuelt kjøpt opp djevelbarnet.

Det som trolig får panikken til å spise på nervene deres er at Murdoch blir besatt dersom han har funnet hesten det er verdt å satse på. Her er en rekke prosjekter som da han startet dem eller kjøpte dem opp, ble ansett for å ikke fungere, og at han ville gå konkurs: The Sun, BSkyB, Wapping, Fox og StarTV. I tillegg har han vært villig til å holde på tapsprosjektene The Australian og The New York Post. Begge for å ha en politisk støtte, og første er hans fars drømmeprosjekt – en riksdekkende avis i Australia.

Ingen av dem har slått beina under ham, snarer tvert imot.

The Times ble solgt til underpris i kampen mot The Daily Telegraph i London, og vant opplag på det med enorme merkostnader. The New York Post gjorde det samme mot The Daily News. Lommeboken til Rupert ser ut til å være utømmelig dersom han har bestemt seg.

Dette er en mann som er villig til å ta noen skritt flere enn de fleste av oss for å få viljen sin. News Corporation, hvor Rupert Murdoch er eneveldig, er et ekstremt mangfoldig medieselskap som har inntektsstrømmer fra alle medieplattformer over hele verden. Svikter reklamefinansiert TV, har de premium pay og distribusjon. I England er nettet større enn noen andre medieplattformer målt i annonseomsetning. Sun, Times og Sky er alle redaksjonelle plattformer i hans lomme.

Det er en galskap i måten Rupert Murdoch driver butikken sin på, og han har vært på kanten av stupet tidligere. Spørsmålet er om neste generasjon griper inn og gir han råd som gjør at stridshesten ikke føles for bratt å bestige.

Denne lenken er til en artikkel i Murdochs The Wall Street Journal (som eieren sa han skulle åpne for gratis bruk da han kjøpte det), krever betaling dersom du ønsker å lese hele. Skal du printe ut denne artikkelen i The Independent, får du tilbud om å kjøpe utskrifter – og du får heller ikke lov til å skrive ut mer enn fem eksemplarer gratis.

Å få til betaling for innhold, også redaksjonelt, kan være mulig … bare ikke slik innholdet for de fleste nettaviser er per i dag. Til det er det for mange som klipper hverandre og later som om det er egne nyheter. Fokuset i norsk nettverden synes å være utvikling av ekstratjenester det er mulig å tjene penger på. Noen en hvilken som helst næring bør gjøre, dersom den ønsker å presentere sunn økonomi.

Det kan tenkes News Corp taper stort på sjefens ambisjoner.

Det kan tenkes News Corp taper stort på sjefens ambisjoner.

Nettopp dette kommer til å være Murdochs store fane, dersom han får troppene med seg. Generalen fra Australia vil hevde at all stønad til TV og papiraviser ødelegger markedet for nett, og at dette er eneste muligheten for nettavisene hans, og kollegenes (i mindre grad), vil overleve. Derfor må dette grepet til.

Ja, Murdochs nettsider vil miste brukere, men avhengig av betalingsformen og hvor høye summer han legger opp til. Kanskje blir det som et rentehopp eller to, vi stopper opp investeringene for en periode, men følger etter en stund etter markedet. Er han riktig heldig, så går noen konkurrenter over ende, dermed har Rupert Murdoch opptil flere grunner for å lansere nettbetaling.

Derfor; bli ikke overrasket om Rupert Murdoch igjen betegnes som antichrist på både kommentar- og artikkelplass i mediene det neste året. For ham er det trolig bare noen som klapper ham på skulderen.

Nei, dette tar ikke livet av Dagbladet

Dette er egentlig en over tjue år forsinket reaksjon.

Anne Aasheim og Dagbladet ser ut til å ha tatt et grep i rett retning for sine produkter. Foto: Martin Huseby Jensen

Anne Aasheim og Dagbladet ser ut til å ha tatt et grep i rett retning for sine produkter. Foto: Martin Huseby Jensen

Før jeg slipper det løs: Det er en tøff hverdag i mediebransjen for tiden. Det er tøffere i Dagbladet enn i mange andre mediehus. Det betyr ikke at jeg ikke føler med medlemmene i grafisk klubb i Dagbladet, og i Dagsavisen. Å bli fortalt at profesjonen din er nedprioritert. Den er kanskje til og med på randen av utslettelse i dagspressen. Sånt må jo bare suge.

Når det er sagt må jeg gjenta inngangen på denne bloggen: Dette er egentlig en over tjue år forsinket reaksjon. Dette er i nærheten av en norsk konklusjon etter Rupert Murdochs manøvrering til Wapping midt i den glade jappetiden (forklaring i lenken over).

Lasse Gimnes, som jeg ofte har gode samtaler med om mediebransjen, og som har min største respekt, sier til VG Nett at: – Dette er et steg nærmere døden for papiravisen med dagens forretningsmodell. Dagbladet dør ikke av noen dager uten avis, men vil nærme seg med dette her.

Sorry, Lasse, jeg er ikke enig med deg. Dette handler ikke om smisking med sjefen min, Helge Øgrim, som i samme artikkel sier om omleggingen at den har vært: – (…) vellykket. Man har tydeliggjort mange av avisens sterkere sider. Øgrim har selv vært ansatt som blant annet redaksjonssjef i Dagbladet.no.

Grepet Dagbladet har tatt er blitt en mer spennende avis. Det virker på meg som om at redesignet på nett og papir har gitt journalistikken et realt, men herlig, tupp.

Når vi vet at man på Havnelageret samtidig har skapt en felles redaksjon for begge produktene … så ser det ut til at Anne Aasheim endelig har fått grep om systemet og virkelig har fått sette sine spor som sjefredaktør.

Det er fortsatt rart å lese avisen i den rekkefølge desken har spredd den ut for meg. Men det blir litt mindre rart for hver dag som går.

I motsetning til Lasse Gimnes (og jeg forbeholder meg retten til at journalisten i det konkurrerende produktet har valgt ut sound bites av en lang og ivrig samtale (som journalist gjør jeg det samme selv)) tror jeg at Dagbladet har en lang og god fremtid foran seg. I begge mediekanalene.

Det avhenger selvfølgelig av hvor ledelsen har bestemt seg for hvilket nivå opplaget skal ligge på. Ved disse tider i fjor var snittopplaget på 123.554 aviser, nesten 12.000 færre enn ved samme tid i 2007. Opplaget må nok ned en god bit til.

Likevel er grepet Dagblad-ledelsen har tatt riktig. Det er riktig grep, ikke bare for Dagbladet, men et riktig grep for avisbransjen generelt. Skal papiravisen overleve, og ja, jeg tror den vil det, så må den rett og slett tenke nytt. Annerledes.

Jeg synes omleggingen i Havnelageret er positivt synlig på både nett og papir. Forsidene til Dagbladet har de siste ukene fenget meg mer en VGs har.

Sjekk #dbtwitterstafett

Andre bloggere på samme tema:
Vettavisen; ser på tema i et større bilde knyttet opp mot mediekrisen.
Min brutale mening; «mimrer» om løssalgsprisen.

Flere blogger på samme tema.

Så, hva skjer egentlig i Mecom?

wmec3

Hvor lenge er egentlig bankene villige til å vente på at Montgomery et. al. skal få ryddet opp i den skakkjørte økonomien?

Det begynte i desember i fjor og ble gjentatt sist i mars: Mecom fikk nok en utsettelse fra sine långivere til å få orden på økonomien før gjeldsgraden skal måles opp mot inntektsstrømmen. Det gjeldstyngede medieselskapet solgte seg ut av sin tyske virksomhet og deler av Edda Media for å få kapital til å redusere gjelda. Dette synes ikke å ha løst problemene tilstrekkelig. Det kan fortsatt være slik at Mecom må selge unna enda mer av virksomheten sin, men det blir neppe i Norge.

Edda Media tjener bra med penger, finanskrise til tross. Sammen med den nederlandske virksomheten er det for en seddelpresse å regne, spesielt om man sammenligner med den danske virksomheten Berlingske Media.  Sistnevnte er det neppe særlig med penger å hente ut ved å selge nå da markedet er på bunnen, og siden det går bra i både Norge og i Nederland vil Mecom trolig fortsette å holde på disse operasjonene. Igjen står Polen. Her kan det komme til å skje noe, men igjen er det uvisst hva som skjer.

- Dette kommer til å gå bra, sa Monty den gang. Hva nå? Foto: Martin Huseby Jensen.

- Dette kommer til å gå bra, sa Monty den gang. Hva nå? Foto: Martin Huseby Jensen.

Situasjonen i selskapet har fått nære medarbeidere til å hoppe av skuta i protest mot grunnlegger og administrerende direktør David Montgomery. Børskursen har falt så langt ned på London-børsen at selskapet er en mygg sammenlignet med det Mecom var ved notering.

I løpet av de snart tre årene som er gått siden Mecom kjøpte Orkla Media har to av toppsjefene forlatt mediekonsernets norske arm. Mecom Europe som skulle sørge for at virksomheten som kom med transaksjonen skulle styres fra Norge er historie. 12 avistitler er solgt til konkurrenten Polaris Media, og i snart ett år har vi hørt prediker om at Edda Media blir solgt til A-pressen.

Giske og Monty møtes for første gang sensommeren 2006. Foto: Martin Huseby Jensen.

Giske og Monty møtes for første gang sensommeren 2006. Foto: Martin Huseby Jensen.

Dette er ikke akkurat momenter som skaper ro i rekkene. Snarere tvert imot. Mange av de ansatte som ble solgt til Polaris pustet lettet ut over å ha kommet seg bort fra Mecoms uuttømmelige pengesug. Det var vel kanskje ikke akkurat slik kulturminister Trond Giske håpet det skulle bli da han en sensommerdag møtte Montgomery på sitt kontor. Men det var kanskje nettopp dette han fryktet.

For å si det med en gang, jeg tviler på at Mecom blir delt opp og solgt i småbiter. Låntagerne, som er et syndikat på sju banker ledet av DnB Nor, vil neppe ta sjansen på å selge mediekonsernet på denne måten. Det kan tenkes at de vurderer situasjonen slik at det er best for verdiutviklingen at de forskjellige selskapene er samlet innunder Mecom. Omtrent slik bankene gjorde da Rupert Murdochs News Corporation var på konkursens rand på begynnelsen 1990-tallet.

Uansett er det på tide at Mecom finner løsningen, for tenk om Monty hadde lyktes med sine forsøk på å kjøpe både tyske og franske aviser for snart to år siden. Det ville trolig gått skikkelig på dunken, og det til tross for at medieselskapet har kvittet seg med store aksjeposter i Bergens Tidende og Adresseavisen.

Bra jobba, Stein Erik! Du har bidratt til en trygg fremtid i tidligere Orkla Media. Foto: Martin Huseby Jensen.

Bra jobba, Stein Erik! Du har bidratt til en trygg fremtid i tidligere Orkla Media. Foto: Martin Huseby Jensen.

Det er helt tydelig at Stein Erik Hagen lot hensynet til de ansatte i mediekonsernet gå foran det å få solgt en virksomhet han ikke er interessert i. Pengene kan neppe ha betydd særlig … Yeah, right.

Monty, vi venter.

En medierevolusjon

At Hearst velger å legge ned sin avis i Seattle er et utrolig å ta. Spesielt fordi det rammer så stor del av bemanningen. Bare 20 av 165 ansatte får beholde jobbene sine i Seattle Post-Intelligencer når den blir en ren nettavis.

spi

Nyheten har sikkert fått gamlefar William Randolph Hearst til å spinne i graven.

At en papiravis legges ned er ikke direkte nytt. Rocky Mountain News ble stengt for litt siden. Christian Science Monitor kunngjorde for en stund tilbake at de vil også være en nærmest ren nettavis.

I Norge har papiravisene så langt fått leve videre, selv om det synes å spøke for A-pressens Halden Dagblad og Eddas SarpsborgsAvisa. I tillegg har Aftenpostens Aftenutgave redusert antall utgivelser fra fem til tre ganger i uken. Spørsmålet er nå hva som vil skje videre. Her på fjellet er det kuttet kostnader for flere milliarder kroner. Finanskrisen har fått bransjen til å skjelve, og vi vet rett og slett ikke hvor og når dette vil ende.

Det kan være at vi ser at også andre aviser vil redusere antall utgivelser for å kutte kostnadene og få en sunnere økonomi. I bransjen spekuleres det rundt flere titler, som Dagbladet og Dagsavisen. Flere blogger om fremtiden til Dagbladet, deriblant Bård Vegar Solhjell, Paul Chaffey og min sjef Helge Øgrim. Sistnevnte gjør seg noen interessante betraktninger rundt nye Dagbladet som lanseres 1. april.

Selv tror jeg det er avhengig av hvor lenge konjukturene peker nedover, men det er nødvendigvis ikke urealistisk – om enn ikke med de to nevnte avisene.

Tilbake i USA kutter også den anerkjente avisen The Washington Post sin økonomiseksjon seks dager i uka og flytter stoffet til den ordinære nyhetsseksjonen. I håp om å spare penger.

Redaktør i Editor & Publisher Mark Fitzgerald spekulerer i denne artikkelen rundt hvordan de amerikanske avisene har havnet i situasjonen de er i nå. Han mener at det er ikke internett som har sørget for at de har havnet der. Han går lenger tilbake, helt til 60- og 70-tallet da ettermiddagsavisene foldet en etter en og skapte avismonopoler i mange amerikanske byer. Dette førte til høye marginer og store utbytter, som igjen førte til konsolideringer som var basert på høy gjeld. Ikke så ulikt Mecom fremmarsj i det europeiske avismarkedet de siste tre årene.

De mest optimistiske stemmene der ute tror at konjukturene i Norge kanskje snur til høsten, men hva om den varer lenger enn som så? Hvilke konsekvenser vil det ha for den norske avisfloraen og ikke minst for journalistikken? Det kan være at vi i et land med mindre enn fem millioner innbyggere har for mange aviser, men vi er glade i dem. Vi hater å elske dem … og motsatt. Spørsmålet er om vi vil bli «fattigere» dersom det forsvinner noen avistitler. Og ikke minst om de gjør som i Seattle, dropper papirutgaven til fordel for nettutgaven.

I Danmark går kvalitetsavisen Politiken motsatt vei. De utvider søndagsutgaven sin til over 100 broadsheet-sider. Alene blir den nesten like tykk som Dagens Næringsliv og VG er til sammen på en lørdag. Det er vågalt.

Personlig er jeg ganske sikker på at vi vil se strukturendringer i bransjen, og jeg kan bare håpe at det ikke vil kompromisse for heftig med journalistikken som skal begås. Det er opplagt at de 20 menneskene som sitter igjen i Seattle ikke kan lage på langt nær det innholdet som 165 gjorde før, selv om det er mange av dem som mister jobbene sine som ikke er innholdsprodusenter.

Et mareritt på tampen av året

Hentet i sin helhet fra Journalisten.

Nyttårsmareritt i hodet til en bakfull journalist.

dsc00529Torgeirs øyne søker opp og bakover i kraniet. Liksom på leting etter hvor mange hjerneceller det er igjen. Det nye året har tatt sine første skritt, nesten like klumsete som Torgeirs på vei fra en leilighet like over Nesttun.

«En gang må det jo bli bedre,» tenkte han på vei til drosja. «Terrorangrepene må jo ta slutt».

Knappe tjue minutter seinere sover han med vannflaska hvilende mellom foldede hender, sittende på sofaen.

Autofokus er slått av og hjernen ligger igjen på hodeputa idet Torgeir entrer lokalet. Å feire det nye året i halvannet døgn passet ikke ham lenger. Men Ola passet det dårligere. Riktignok ble det fest, men ikke så heftig.

«Herregud å du ser ut, Ola, skulle jo tro du hadde festa i flere år,» Torgeir så inn i et par prismer som hadde falmet siden sist. På to døgn hadde de mistet fargen og blitt grunne.

Ola stirret beskjemmet ned i bordplata. Det var forholdsvis få mennesker på Garage til å være søndag ettermiddag og to dager inn i det nye året. Lokalet ga Marius en følelse han ikke hadde opplevd der tidligere. Som om noe hadde forandret seg.

«Jeg er så utrolig lei, Torgeir,» Ola så mot ham, med en fraværenhet Torgeir ikke hadde sett siden Camilla forlot ham. «Hele bransjen er blitt så helvetes snudd på huet at jeg ikke kan se noe fremtid.»

«Typisk, Ola,» tenkte Torgeir: «Så utrolig typisk gloom and doom.»

«Vi fikk beskjed like før jul. Papiravisen avvikles som dagsavis. Nå skal vi bare komme ut på fredag og lørdag. Og så skal vi satse hardere på nett. Lage tv og greier.»

Ola og Torgeir gikk ut av journalistikkutdanningen fire år tidligere. De fikk jobb i hver sin avis i samme by. Torgeir på nett i den største og Ola, nesten som hadde drømt om, featurejournalist i byens nest største avis. Nå måtte Ola trolig jobbe på nett, noe han og de fleste av medstudentene hadde minst lyst til dersom de skulle bli journalister.

Vil Monty selge gullkalven?

Vil Monty selge gullkalven?

«Dette er konsekvensen av fusjonen mellom A-pressen og Edda. De kjøpslår med de største hele tiden. I håp om at de skal få muligheten til å være alene i de andre lokale markedene. Det beste for industrien, sa kulturministeren, og lot fusjonen gå gjennom. He-he. 500 mistet jobben med et pennestrøk, og Schibsted tok kontrollen i Media Norge. Hvorfor ikke?»

Ola var en av dem som hatet ord som marginer og utbytte. Det var ikke sånn, trodde han, i journalistikken som ble begått da han vokste opp. Torgeir visste bedre. Orkla var ingen god eier de heller. De handlet om inntjening og ikke om å gjøre produktet bedre. Eller, jo, det var industrielle grep som felles trykkerier og andre tiltak som gjorde marginene større… men motivet til eieren var sjelden å lage en bedre avis.

Torgeir var motstrøms under utdanningen. Han mente nettet var veien. I hans hode var dette opplagt, han så det ble flere og flere publikasjoner som trengte folk til å skape innhold til domenet. Av et kull på 30, var det to til som hadde samme overbevisning som han. I tillegg var det noen etternølere som kjempet med tanken om at papirmedier ikke var fremtiden.

Ikke for det, det var nok av tv-studenter som mente internett var søppeldynge med dårlige levende bilder.

«NRK deles, selges og får reklame.» Like ved fingertuppene til Ola ligger en uåpnet hovedstadsavis med forside som trekker ansiktet til Torgeir nesten ned i bordplata.

»What the F. k?» Torgeir kjente bakfylla ta overhånd. Ølet smakte plutselig beskt.

Ville Kjell Aamodt og Schibsted forsøkt å kjøpe NRK?

Ville Kjell Aamodt og Schibsted forsøkt å kjøpe NRK?

«Hvor mye skit var det du puttet i deg på nyttårsaften,» tonen anstrengt, sliten og rett og slett irritert. «Dette har jo vært statsministerens kampsak siden hun kom til makta. Del opp NRK og selg det unna. Telenor har allerede kjøpt internettdelen og fusjonert den med ABC. Herregud, Torgeir, du tok av, men du har skrevet titalls blogger om dette. Du har jo for faen laget en videoblogg hvor du slakter Frp-regjeringens mediepolitikk.»

«Frp-regjeringen?» Trommehinnene krøp ut av øregangen for å google (reg. trd. mrk.) etter sannheten i utsagnet. Dette kunne jo ikke stemme, Torgeir var fast bestemt på at han skulle rømme landet om Frp kom til makta. «Kommer Frp til makta, vil den siste som forlater landet stenge utenriksterminalen på Gardermoen.»

«Schibsted skal visstnok ha lagt inn bud i både fjernsyn og Aktivum. Dette er helt sprøtt! Selv om staten har lagt begrensninger på kommersielle markedsandeler de første tre årene, er de kommersielle konkurrentene i opprør. Alle har flyttet til London i protest. 700 jobber bare der, Torgeir, herlige tider vi er inne i.»

«Hva faen har skjedd? Har jeg sovet i timen?» Torgeirs hjerne var i ferd med å gå i stå. Verden ifølge Ola var ikke den han gikk til sengs med i går ettermiddag … Uansett beskt, ølet gikk ned, og Ola fortalte om de ansatte i Dagsavisen som fikk sluttpakker til jul. Var de heldige, ventet det arbeid hos deres nye eier Dagbladet. Etter fusjonen mellom eierne til Dagbladet og Dagens Næringsliv, gikk de løs på Vårt Land og fikk både kristne og sosialdemokrater inn i konsernet.

«Håper du ikke dytta for mye rare ting i deg mens vi sjanglet inn i det nye året.» Olas blikk var mer bestemt. Et lite flir i høyre munnvik.

«Nja, kan ikke påstå det. Hvordan det?»

«Fordi forloveden din står bak deg.»

En hånd på skulderen til Torgeir. Kroppen blir spent i alle retninger og musklene gjør opprør. Feiringen har fremdeles kontrollen over dem.

Øynene åpnes og skrittet til Torgeir er klissvått. Grepet rundt vannflaska er strammet til sitt ytterste og har tømt halve flaska.

»What the F. k?» Skinnsofaen har klistret seg fast i ryggen hans og forsøker å fusjonere. Utenfor vinduet våkner Skostrædet til live. Klokka viser søndag ettermiddag den 2. februar 2009. Bare noen milliarder som skal skjæres bort. Noen hundre som mister jobbene sine og halvparten så mange som trimmes bort ved hjelp av pensjonsavtaler.

«Godt nytt år, Norge.»

What now Mr. Montgomery?

– Vi er en langsiktig og industriell eier, sa Mecoms David Montgomery da han møtte pressen høsten 2006 etter å ha kjøpt Orkla Media. Siden har spekulasjonene rundt hvor langsiktig eierskapet i den norske delen har vært.
monty-pk-0607-b

I sommer dukket spekulasjonene opp om Edda Media (tidligere norske delen av Orkla Media) er til salgs. Opplysningen, Hegnar, A-pressen, Berner (Dagbladet), Pareto (med bl.a. Vårt Land) og Polaris var alle på jakt etter det som høsten 2006 ble omtalt i norsk presse som arvesølvet … Siden har de en etter en falt av og igjen står A-pressen, Berner og Polaris. Alle har de lagt inn bud på hele eller deler av Edda Media.

For eierselskapet Mecom kan det være en kjærkommen inntekt å selge den norske delen. Først og fremst fordi mediekonsernet har en gjeld på nesten sju milliarder kroner som blir vanskeligere og vanskeligere for dem å betjene. For det andre fordi Edda Media ikke harmonerer med planene om å bygge et pan-kontinentalt mediekonsern – slik Montgomery ytret da engelske Trinity Mirrors lokalaviser kom for salg.

Tirsdag holdt Mecom styremøte i London og det var ventet at de ville ta stilling til om Edda er til salgs eller ei, og eventuelt hvem som skal få kjøpe det. Men akk, den gang ei, så for oss mediejournalister blir det igjen nye uker med venting.

Personlig håper jeg at A-pressen ikke får kjøpe Edda. Gjør de det vil mangfoldet i norsk medieeierskap trolig bli for konsentrert. Men det er jo ikke sikkert at Medietilsynet ønsker å la et slikt kjøp gå gjennom, for hva da med Schibsted? Vil de ta kontrollen i både Media Norge og Polaris som en konsekvens? Slik det ligger an i dag må Schibsted selge seg ned i det første selskapet, og nesten helt ut av det andre.

Og for den saks skyld, Rupert Murdoch har bygget opp News Corp basert på gjeld, og har nesten tippet overende to ganger allerede. Det er ingenting som tilsier at ikke Mecom og Monty klarer det sammen.

Følg med på Journalisten.no!