Hvor går grensa?

Bør ikke en far få kunne reagere når hans halvannet år gamle barn omtales i nettdebatten?

I forrige uke skrev undertegnede en artikkel i Journalisten om en 18 måneder gammel gutt som hadde blitt «hengt ut» i nettdebatten til Haugesunds Avis.  Guttens far er stortingskandidat for Høyre i Rogaland, og forteller at han forstår han må takle kritikk, tyn og utdriting av seg selv. Hans protest er at det er hans sønn som blir omtalt i debattinnlegget.

Man kan sikkert være uenige om hvor graverende innlegget er, og om det i det hele tatt er noe som man skal lage en masse ståhei for. Men det er på det rene at dette innlegget gikk skikkelig innpå barnefaren. Da Haugesunds Avis’ nettansvarlig tok kontakt med barnefaren for å beklage det som hadde skjedd, var mannen helt fra seg og brast i gråt.

Derfor stiller jeg meg litt undrende til at bloggeren Fr. Martinsen (som også er spaltist for min arbeidsgiver) sammenligner seg selv med barnefaren i Haugesund. Martinsen skriver i blogginnlegget «Tjukka, feita» at hun ikke ville latt det gå inn på seg om et debattinnlegg om seg hadde ligget ute i 13 timer før noen reagerte. Hun skriver at det må barnefaren tåle og mener at det ikke er så store forskjellen på et slikt innlegg, og det å få ukvemsord ropt etter seg i parken.

Vel, det er jo det da, siden man i parken kan se ansiktet på den som ytrer sin mening – uansett om budskapet. Ikke minst kan man gå bort og konfrontere personen.

Det er vel og bra at Fr. etterlyser en mer fornuftig diskusjon rundt selve nettdebatten, men å sammenligne seg med en 18 måneder gammel gutt, blir omtrent som om jeg skulle vurdert journalistikken til en 15 år gammel medieelev i den videregående skolen med Hans Wilhelm Steinfeld … bak mål om du spør meg.

Reklamer

Internett bare i startgropa

Ting skjer på nettet, og trolig har vi bare sett begynnelsen.

– Selv om internett har endret livet til folk over hele verden dramatisk, vil vi ikke se det fulle potensialt før langt flere mennesker og informasjon kommer on-line, sier Tim Berners-Lee som er en av world wide webs grunnlegger til Yahoo Tech.

Å tvile på det han sier opplever jeg bare som bortkastet tid. Vi har sett det de siste årene. Spesielt gjennom nettsider som Facebook og Twitter, og vi har sett det gjennom økt trafikk på norske nettsteder. VGNett har snart like mange unike brukere som det bor folk i Norge. Det er en veldig økning fra bare fem år siden da samme nettsted hadde nesten to millioner færre unike brukere enn i dag.

Internetts makt bekymrer de tradisjonelle mediene. Det ser vi gjennom Twitter, hvor kjendisene forteller deg det de har lyst til, når de har lyst til det. For bransjebladet Variety er det et gryende problem,  skriver New York Observer.

Avisa, som en gang «eide» Hollywood, sliter med nettopp det faktum at kjendisene forteller om seg selv før avisa får gjort journalistikk på det. Og dermed kan et norsk nettsted være «først» til å fortelle hva for eksempel Ashton Kuchter har å fortelle.

Og som om ikke det var nok, så blogger en hel del av kjendisene også.

– Plutselig kom bloggene og nå deler de agendaen med oss. Der er det ingen tvil. Dagsorden, som vi før var alene om, deler vi nå, sier publiser Neil Stiles i Variety Group.

Akk, det fremskrittet, det fremskrittet.

Nå får forresten Facebook og MySpace konkurranse – igjen. Denne gangen er det internettkjempen Google som har lansert noe de kaller for Google Profiles. Ifølge USA Today skal profiles gjøre det lettere for folk som heter Hansen og Jensen å finne seg igjen i søk. Dette mener Google skal bidra i kampen mot Facebook.

Men alt er ikke bare fryd og gammen en. I nummer-to-selskapet Yahoo skal man møte kampen mot Google ved å kutte i bemanningen. Kraftig. Ifølge Yahoo Tech skal 700 stillinger kuttes etter at selskapet, som også har verdens mest trafikkerte nettsted, gikk på en solid smell i første kvartal.

Personlig kjenner jeg at jeg gleder meg til fremskrittet til Tim Berners-Lee er oppfylt, selv om det sikkert da er enda mer å strebe etter.

For å sette ting i perspektiv: For 15 år siden (1994) var det rundt 500 nettsteder. I dag er det 80 millioner.

God helg!

Hva skjer på twitter?

Det er nesten som Facebook-fokuset for to år siden om igjen. Hva er det med mediene og sosiale nettsteder? Har vi ikke et liv?

Også undertegnede er på Twitter, men langt fra en av de mer aktive.

Også undertegnede er på Twitter, men langt fra en av de mer aktive.

#blogg om sosiale medier er ikke akkurat kjernen i mitt interesseområde, men medienes fascinasjon for fennomenet Twitter (slik de hadde for Facebook for to år siden) er til gjengjeld midt i smørøyet. Og fascinasjonen er sterk. Ifølge Sesams nyhetssøk har norske medier hatt oppslag med ordet Twitter i over 100o ganger siden nyttår. Det er kanskje ikke voldsomt, men det er ganske så stort antall for en nisje veldig mange ennå ikke forstår.

Derfor er det enda mer spesielt at mainstream-mediet Dagbladet har nesten tre ganger så mange oppslag om Twitter enn bransje-/nisjenettstedet Digi.

#tillegg: Førsteamanuensis i medievitenskap Lars Nyre er frustrert over medienes fokus på twitter og Facebook. Kronikken kan leses her. (OBS! Undertegnede engasjerte Nyre som spaltist i NA24 Propaganda for en stund tilbake).

#media vet ikke helt hva vi skal med Twitter, men det hindrer oss ikke i å forsøke. Selv er jeg på Twitter, men jeg må innrømme at jeg ikke helt har funnet meg helt til rette. Jeg vet ikke hva som er for mye å formidle, eller for lite. Hvor mye jeg vil fortelle, eller utelate. Klassekampens redaktør Bjørgulv #Braanen har forsøkt seg. På to måneder er det kommet tre innlegg:

  1. Får paranoia av alle som forfølger meg på Twitter.

  2. Tror ikke det blir så mye fra meg her, gitt! Sorry to disappoint u all!

  3. Finner ut av hva twitter er

Han kan godt ha noia, den godeste redaktøren, men han er milesvis unna Ashton Kutcher som på torsdag passerte én million mennesker som følger det han har å meddele. #aplusk har tre dager seinere fått 200.000 nye brukere som følger han i livet sammen med Demi More #mrskutcher.

#Medieinteressen for twitter, utenlands og på steinrøysa vår, er kjempestor. Så pass at Oprah har invitert Twitter-sjef Evan Williams til studio. #Oprah er selvfølgelig på Twitter hun også. I skrivende stund har den kjente programlederen over 300.000 som følger tweetsene hennes. Til gjengjeld følger hun selv ti profiler, omtrent slik er det også med ekteparet Kutcher.

Så hva gjør dette med twitter-bruken. Undertegnede har rundt 200 som følger mine tweets, og jeg følger rundt 160 igjen. Majoriteten av disse er journalister eller medienerder som jeg, eventuelt er de nære venner.

#Ordene er begrenset på twitter. Så hva skal vi i så fall skrive om? En journalist skrev at han hadde forspist seg på sjokolade. Selv har jeg meddelt at jeg skulle møte satans gave til menneskeheten: Tredemølla. Og så blir det noe kommunikasjon mellom meg og det jeg følger.

@virrvarr har en flott oppfordring på sin blogg Revolusjonært roteloft. Her oppfordrer hun til det hun kaller for twitteratur og viser til twitterbrukere som skriver noveller på 140 tegn.

Kanskje noe som: «Skred ned gangen og møtte slangen. Blikk traff, men ingen innertier. Livet lever videre, mens skyene flyr over hodet mitt. Bø.» Nja, det var vel heller dårlig, men det gjør ikke forslaget mindre interessant og fengende. Spørsmålet er jo bare hvor bra alt sammen  blir. Tiltaket har uansett min støtte.

#Fire forskjellige twittrerererrererer …

*Det er overtwitreren som forteller om absolutt alt som skjer i hennes eller hans liv – helt ned til en brukken negl.
*Gjennomsnitter – som forteller om en artikkel eller litt av det som skjer i livet, men langt fra volumet som foran nevnte.
*Passiv – les: #Braanen
*Bedrifter – som min egen arbeidsplass, eller de fleste norske medier som forteller om når nye artikler er publisert på deres nettaviser.

Jeg vet ikke om jeg er en god twitrer, enkelte mener det … andre ikke. Hvilke erfaringer har dere med twitter? Fortell.

#Oppdatert: Idaaa har en god forklaring på hva twitter er/kan være. Verdt å sjekke.

Tidenes idiot?

Det må jeg si; er jo kanskje ikke den skarpeste kniven i skuffen Dagbladet har intervjuet denne flotte lørdagen.

Det å blogge kan være en spissrotgang hvor ordene bør veies for det trenger ikke ta lange tiden før reaksjonene kommer.

Men det er lov til å tenke seg om. Vi vet at potensielle arbeidsgivere følger med på facebook, myspace, i bloggosfæren og så videre. Når man så foreslår at den kvinnelige sjefen bør bytte jobb til prostitusjon, så kan det vel ikke være spesielt overraskende at man får sparken.

Hovedpersonen, som har hatt en kjip uke, erkjenner at bloggen ikke var verdt jobben og advarer andre fra å gjøre som ham. Ja vel, men det kan være en artig ide å lære og koble til hjernen før munnen åpnes (i dette tilfellet før fingrene former ord på tastaturet) … Jeg har hørt at det skal være nyttig.

Selv blogger jeg sjelden om sjefen min, han har kanskje dukket opp i et innlegg eller så, men i all hovedsak foretrekker jeg å lenke til hans blogg – og så kan han heller skrive om seg selv … Vampus sier i samme artikkel at det er viktig at man skal kunne stå for det man legger ut på bloggen, og det er jeg helt enig i.

Skriv som om din verste fiende leser det – alt kan bli brukt mot deg, sier hun.

Tidligere er det blitt advart mot hva man legger ut på Facebook. Før jeg stengte min egen profil på nettsamfunnet, fjernet jeg linjen som fortalte om min sivilstatus – frem til da hadde det stått at jeg var singel. Så fort statuslinja var borte fikk jeg eposter, sms og til og med en telefon fra en kompis som lurte på hvem den heldig var …

Så hvis folk tolker slik indirekte informasjon så direkte, er vi tilbake på det å koble til hjernen. Hvis ikke blir vi tidenes idioter alle som en.

God helg!

So what?

Bloggen Blondinbella trues med å legges ned. Eller, ikke egentlig, om jeg leser Dagbladet.nos artikkel riktig.

Hun trues med å kastes ut fra Blogg.se. Det betyr vel egentlig at hun rett og slett bare kan opprette bloggen på en ny plattform – gjør det ikke. La oss si at de snille menneskene i WordPress skulle finne det for godt å ta betalt for denne tjenesten, og jeg ikke betalte så kunne jeg kanskje bare sjekke med VG Blogg eller andre tilsvarende tjeneste. … eller?

Det er samtidig pussig at Blogg.se ikke ønsker å komme frem til en løsning for økonomisk kompensasjon når Blondinbella med god margin er Sveriges største blogger med over 300.000 besøkende i uken. Hadde vi satt hennes blogg inn på den norske topplisten ville hun slått nettavisen til Adressa, Hegnar Online og Filmweb i forrige uke.

Nå er det jo litt merkelig at Blondinbella klarer å betale, for hun skal ifølge Dagens Media ha dratt inn mellom 300-400.000 kroner brutto i annnonseinntekter i måneden. Samtidig er det jo også blitt kjent at hun har gjort kardinalsynden for journalister, hun har skrevet om produkter hun har fått sponset.

Det kan tenkes hun kastes ut, men jeg er ikke så sikker. Spesielt ikke når hun får så pass mye medieoppmerksomhet.