Landets minst viktige blad

Hva er det med landets største ukeblad? Fikk ikke Se og Hør nok medfart da Håvard Melnæs ga ut boken En helt vanlig dag på jobben.

Bladet har på forsiden sin “Hvorfor gjør du dette – Ari”. Det Ari gjør er å kysse sin venninne på begge kinna. Så da er det bra at undertittelen er “Ikke bli sjalu – Märtha”.

My God. Med telelinse har Se og Hør nok en gang begått strålende journalistikk. Det er jo bare å juble over denne etiske høyborgen av et blad som vi for 30 år siden importerte fra Danmark.

I Dagbladet er kunstnervenninne Unni Askeland kvalm, og VGs sjefredaktør Bernt Olufsen mener dette er etisk overtramp. I VG refser, ikke uventet, Ari bladet for sitt oppslag.

Alt han hadde gjort var å delta på premierefesten til Skavlan etter første programmet på SVT. Og da han skulle dra så var han ved sitt sedvanlige. En klem er jo ikke nok, men det betyr ikke at oppslaget til Se og Hør kan forsvares.

Kjempe! Gleder meg til oppfølgingen fra bladet.

Og snart kommer sikkert PFU-klagen.

Oh my God!

Noen ganger tar vitenskap skrittet litt vel langt … I en kronikk i Samtiden, gjengitt i Dagbladet går professor Terje Tvedt hardt ut mot journalistikken som årlig begås fra Marienlyst når tv-aksjonen samler inn penger til veldedige formål.

Den kjære professoren er kritisk til journalistene fordi de ikke stiller de kritiske spørsmålene, og fordi han mener de lyver når de sier at alle pengene går til de aktuelle formålet. Woaw. Kjære professor Tvedt, selvfølgelig må man si at pengene går til formålet, eller skal man heller si: Nesten alle pengene går til …, men vi må betale noen millioner for leie av studio og sendetid. Og opps, det glemte jeg nesten, vi må også betale de som administrerer det hele …

Blant navnene Tvedt viser til er Anne Grosvold – vel, kanskje er hun ikke forberedt så grundig som hun burde vært i dine øyne. Men hvorfor er det at hun stiller opp til slikt så ille. Hvorfor kritiserer du henne for dette, og ikke for at hun bedriver lanseringsjournalistikk og promoterer produkter og tv-programmer.

Må si meg enig med Per Edgar Kokkvold om at dette ikke kan være så galt. Til det begås for mye dårlig journalistikk. Men hva vet jeg, jeg er mediesynser – ikke medieviter.

Nå blir det slutt på sex

i norske filmer.

Gøril Maurseth skal ha blitt sykmeldt etter at sexscener hun selv spilte i ble vist på NRK. Det kom fram i rettssaken mot statskringkasteren. Scenen som er tatt fra filmen “Brent av Frost” viser Mauseth ha sex med den mannlige hovedrolleinnehaveren Stig Henrik Hoff.

Mauseth sa samtidig at det har vært grusomt for henne at Store Studio viste klipp fra denne scenen. I det aktuelle programmet ble scenen sammenlignet med parodien i filmen “Kill Buljo”. Hva pokker er dette for noe? Riktignok har Mauseth inngått en kontrakt om at scenen kun skal brukes i kunstneriske sammenhenger. Og det å drøfte originalen opp mot parodien har da tydeligvis ikke noe med kunst å gjøre.

Det er riktignok 11 år siden filmen kom på markedet, og da hadde Mauseth kun rukket å bli 25 sommere gammel. Men vi snakker jo ikke her om en ressurssvak dame. Da hadde hun ikke sikret seg kontrakten.

Tidligere i år gikk Pia Tjelta til PFU og klaget på Se og Hør fordi bladet brukte bilder fra en nakenscene/sexscene og samtidig omtalte private forhold i hennes liv. Tjelta vant fram hos pressepolitiet. Greit nok, til et visst punkt. Den aktuelle scenen i filmen ble også brukt i reklamefilmen, så hvorfor da reagere på at mediene følger etter.

Det er dumt at Mauseth føler at NRKs klipp, som ble liggende ute på nett – kanskje altfor lenge, er så sårende. Slik skal det ikke være, men kanskje norske regissører og manusforfattere må vurdere grundigere om de vil ha nakenscener eller ei. For man vet aldri hvilke konsekvenser slikt kan få for harmonien mellom skuespillere og mediene.

For min del er det helt greit om jeg slipper å se to mennesker ha sex blant ål, sei og annen fisk. Ikke helt min greie liksom.

Tøft av VG

VG legger seg flate overfor Kjell Inge Røkke og sier unnskyld på forsiden. Det skjer etter at avisen gjenga utdrag fra Mia Gundersens selvbiografi hvor skuespilleren forteller om en natt hun og Røkke tilbragte sammen.

Anne Aasheim og Dagbladet vurderer om de skal si unnskyld til Kjell Inge Røkke. Foto: Martin Huseby Jensen

Dette klaget Røkke inn for Pressens Faglige Utvalg, og nå har altså VG og Røkke kommet til enighet. For samtidig som VG sier unnskyld til milliardæren, trekker Røkke klagen tilbake. Minnelig ordning som det heter.

Også Dagbladet og Dagbladet.no ble klaget inn til pressedomstolen av Røkke, men her har ikke partene kommet til enighet ennå. Til egen nettavis sier etikkredaktør Lars Helle at det kanskje kan komme noe nytt i ettermiddag. Overfor Journalisten ønsker ikke redaktøren en gang å karakterisere stemningen mellom partene.

Hvorfor er det slik at Dagbladet absolutt skal tviholde på slike saker? Går det ikke an å komme klageren i forkjøpet? Omtrent som med saken mellom avisen og kjendisinvestor Øystein Stray Spetalen. Avisen forsøkte å inngå et forlik som lå økonomisk langt fra det Spetalen ønsket. Og så endte Dagbladet med å gå på et knusende nederlag i tingretten.

Det må jo være en ide å vise “storsinn” en gang i mellom og gi etter når noen klager på at det som er slått opp er ensidig. Men jeg forventer at Dagbladet følger i VGs fotspor slik avisen ofte gjør, kommer frem til en minnelig løsning, trykker sin unnskyldning i løpet av uka og gir PFU en sak mindre å jobbe med.