What the hell do we need them for?

Valget mellom datamaskina og familien er lettere for noen å ta, og vinneren trenger ikke være den opplagte.

Det er USA som igjen er “ledende” på noe som har med teknologisk utvikling å gjøre. Denne gangen er det en omtalen av en undersøkelse om amerikanernes prioriteringer innen husets lunefulle vrede.

Sjekk denne artikkelen fra AP.

28 prosent av amerikanerne bruker angivelig mindre tid med familiemedlemmene sine, fremfor å besøke Twitter, MySpace, Facebook og så videre. Nesten hver tredje spurte … woaw. Nå er det sikkert høyere andel verdensborgere enn 28 prosent som kunne tenkt seg å heller surfet på nettet fremfor å omgås amerikanerne, men sin egen familie?

- Pappa, hjelp!
- Hold kjeft gutt, jeg snakker med min nye kompis på Facebook. Han er like gammal som deg, men mye kulere.

Jeg forstår jo problemstillingen. Familien er en fæl institusjon som ikke fører noe godt med seg av sosiale forestillinger. Selv om det enkelte ganger faktisk kan lede til svært så underholdende forestillinger fylt av tirader og arier (merk: dette fremkommer spesielt ofte i hjem med barn i tenårene).

Det er godt jeg hverken er på Facebook eller MySpace, og bruker begrenset med tid på Twitter, for da kan jeg sette meg på toget i morgen og nyte mors sommerretter – uten å få abstinenser siden jeg har brukt tiden min med familien og ikke med mine “venner” på nettet.