Så var tv’en kasta på dør

Sorry Giske. Hadde Norge hadde medielisens og ikke tv-lisens måtte jeg betalt, men så lenge du pålegger NRK å legge ut program på nettet, hva er da hensikten med å ha tv? FOTO: Martin Huseby Jensen

Det skjedde i fjor høst, etter at jeg hadde vært tv-fri en stund at jeg fikk donert en gammel og sliten tv fra broren min, da han gikk over til en sånn flat en. Og selvfølgelig var NRK på inspeksjon i gården like etter. Nå var jeg riktignok ikke inne på det aktuelle tidspunktet, men lisenskontoret klarte elegant å finne telefonnummeret mitt, ringe meg opp midt i arbeidstiden (selvfølgelig på et ekstremt stresset tidspunkt) og spurte rett ut om jeg hadde et tv-apparat. Hvorpå, som den ærlige og hederlige sjelen jeg er (liksom) måtte krype til korset og erkjenne at; jo – det hadde jeg.

Da julen krøp nærmere begynte jeg å fundere over hva jeg hadde gjort. Stuen min, som ikke er av det største slaget, var blitt møblert rundt dette apparatet de fleste av oss har i våre hjem. For så vidt greit nok det, men ikke slik jeg ønsket å ha det. Dermed la jeg hele greia død. Fjorten dager før kvelden over alle kvelder, pakket jeg ned apparatet, som allerede da fusket og til tider luktet noe svidd, og ommøblerte hele stua til slik jeg ville den skulle være.

Derfor har jeg i dag sendt et brev til NRK og kringkastingssjefen Hans-Tore Bjerkaas’ torpedoer som jeg har lyst til å dele med dere:

Kjære NRKs lisenskontor

Selv om jeg bare har vært “støttemedlem” en kort stund i denne runden, må jeg nå si at jeg ikke lenger ønsker å være det. Det har vært et hyggelig halvår som medlem i denne riksomspennende organisasjonen, men nå har bilderøret (ja, jeg har dessverre en så pass gammel tv) røket, og jeg har i første omgang bestemt at jeg ikke ønsker å kjøpe meg et nytt fjernsynsapparat. I tillegg er det jo slik at jeg har en forholdsvis god skjerm på min PC, og ganske så raske internettlinjer. Ergo; jeg får sett mine favorittprogram som Nytt på nytt på nrk.no, og føler at jeg dermed ikke lenger har behov for et møbel stuen min blir møblert rundt. Derfor må jeg si som Alf Prøysen: “Vi skulle tømt en sjokoladeautomat, Men vi fikk aldri, aldri tid, Det ble å sitte ved et fjernsynsapparat, I hjemmets harmoni”.

Med vennlig hilsen

Martin Huseby Jensen

P.S. Dere er hjertelig velkommen til å komme på inspeksjon og se hvordan et hjem uten tv ser ut .